leicester life: EcoBuild i London

Tirsdag 1. Mars besøkte jeg EcoBuild i London. I følge dem selv er EcoBuild verdens største messe for bærekraftig design, konstruksjon og bygningsutforming. Den går over tre dager og forventer å ha over 50 000 besøkende. Messa holder til i det enorme messesenteret ExCeL (sic.) i vest-London rett ved London City Airport. Messa var helt sinnsyk stor. Har vært på flere messer i Arenum i Bergen (som jeg syns er ganske stor), men det var ingen ting i forhold! I følge programmet skulle det være mer enn 1300 utstillere og det tror jeg lett på. Til tross for enorme proposjoner var alt godt organisert og jeg var svært fornøyd med opplevelsen. Det var spennende å se på alle de nye produktene på markedet og å få et inntrykk av hva som er hot innen bygg og design i England i år. Det var tydelig at solcellepanel er svært populært her. Jeg tipper at minst 10 % av utstillerene solgte solcellepanel/solfangere og relaterte produkter.

For meg var høydepunktet foredragene de holdte. Jeg fikk desverre bare med meg to, men de var til gjengjeld verdt hele turen i seg selv. Den første jeg så var "Peak Everything" av Richard Heinberg. Tittelen "Peak Everything" henspiller på begrepet "Peak Oil" som beskriver nedgangen av verdens oljeproduksjon: vi har "nådd toppen" av oljeproduksjonen og den minker hvert år. Teorien om peak oil hevder at vi kommer til å produsere mindre olje i årene som kommer til tross for økt etterspørsel. Redusert tilgjengelighet og økt etterspørsel vil føre til økte oljepriser noe som igjen vil ha store konsekvenser for livsstil, matvarepriser, transport +++ Ringvirkningene er potensielt enorme. Heinberg snakket mye om hva han, gjennom sin forskning, mente kom til å bli konsekvensene av "Peak Everything". (Det er ikke bare oljereservene som minker, kull og gassreservene går også ned, og mange grunnstoffer og metaller er også vanskeligere og vanskeligere å utvinne.) Hele foredraget ble filmet og kommer til å bli lagt ut på youtube. Jeg skal prøve å huske å legge ut videoen her på bloggen når den kommer.

Det andre foredraget var en slags paneldebatt som het "Megacities and Extreme Urban Environments" og handlet i stor grad om slumomåder i storbyer som Lagos, Mumbai og også om Port-au-Prince etter katastrofen. Debattantene snakket om livet i slumområder og hvordan det ofte er svært misforstått. Disse omådene er ofte velorganiserte på sin egen måte og har egen dynamikk som ofte fungerer svært godt. Det ble selfølgelig fokusert på problematikk som manglende tilgang på rent vann, konsekvensene av dårlige sanitære forhold og nødvendigheten av å forbedre disse i slummen. Men det ble samtidig sagt at dette burde gjøres uten for stor innvirkning utenfra. Det ble også debattert om hva mer organiserte deler av storbyer kan lære fra slummen. Her ble det pekt på at slumområdene er dynamiske, infrastruktur endrer seg raskt og bygg og områder har en flerbruksfunksjon. Om dagen forvandles hjemmene til stedet der de arbeider. Uteområder deles. Menneskene samarbeider om å få hjulene til å gå rundt. Man må forholde seg til og samarbeide med naboene sine og det er en fellesskapsfølelse som vi ikke har i rikere samfunn. Dette opplevde også han som hadde jobbet i Port-au-Prince med å bygge den opp etter skjelvet. I fremtiden med flere mennesker på jorden og flere mennesker som bor i urbane strøk er vi nok nødt til å være mer fleksible i forhold til plass og utnytte areal enda bedre enn det vi gjør i dag.

Helt til slutt vil jeg legge ved noen bilder jeg tok med mitt fantastiske mobilkamera (i motsatt kronologisk rekkefølge):