"Alt som e gratis e arti" va et ev mottoan vårres på videregåede da d va knapt me pænga. Vi va borteboera utn studielån og stipendet rakk ikke så vældi mye lengre enn t husleia. Heldivis hadde vi foreldra som stakk t oss penga innimellom og enkelte av oss fikk oss jobb, men blakk va vi stortsett bestandi. D va om å finn på teng som ikke kosta en skjit! Gratis konserta selvfølgeli, gratis mat hos venna som bodde heime, graits øl... ehm, jada d går an. Hvis man ikke e så nøye på d selvfølgeli. Den beste gratise helga i mitt liv va By:Larm 2003 da eg og Ingeborg meldte oss på som frivillige. Crew-kortet gjor at vi kom forran i køen på alle uteplassan der d va arrangementa. Eg sverg på at d sto meir enn 200 i kø uttaførr Samfundet når vi spasert rett inn. Vi va bærre 17, men sålenge vi hadde crew-kort va d ingen som stilt nån spørsmål.. Vi fikk dessuten mat-bonga på en av de finere resturantan i Trondheim. To daga me gratis luksus-middag! Hurra! På uteplassan kjøpte vi første ølla, gjerne på deling, og stælt ræstn. Det bæste va at eg fikk begge mine vakte avlyst og Ingeborg fikk eine vakta si avlyst så vi trengt nestn ikke jobb heller. Eg trur eg brukte nåkka sånnt som 75 spenn på fire daga.
Eg ha tenkt litt på d her i d siste, førr no har eg nok en gang blitt student og borteboer. På folkehøgskola va d bestandi mat å få og d va ikke så mye by-liv i downtown Rissa. Eg har på ny måtta begynn å beregn pengan mine. Mat e faktisk jævli dyrt. Og førr ikke snakk om øl og konserta og basseng og buss og kleia og kino og alt. Ikke har eg jobb heller. Må vel skaff meg det etterkvert når eg bi lei av å vær blakk.
Men ikke alt kost masse penga. Heldigvis. Eg har oppdaga buss-kort. D e ganske genialt. Man kan ta så mye buss man bærre vil, og d e ekstra genialt når kjærestn bor i en anna bydel. I høst gikk eg fram og telbake t byen heile tia, men d gjor også at eg syns d va seint å gå ut klokka halv ni, førr d tar jo hvertfall en halvtime å gå t byen, og alle veit sikkert kordan været e i Bergen..
P-sprøyta e heller ikke så veldi dyrt. Kost under 80 krona å hold i 3-4 måna og da kan man ha så mye sex man vil (me kjærestn) utn å bi gravid!
En anna ting som e fint, e SiB sitt treningssenter. Eg betalt halvårs-avgift me den store studielåns-utbetalinga og no kan eg gå der så mye eg vil frem t sommern! Supert. Tar gratis buss dit og træn gratis! Lykke!
Men det aller mest geniale, og aller mest gratise som finnes e BIBLIOTEKET. Eg ælsk biblioteket! Har ælska biblioteket sidn eg va lita. Førr en oppfinnelse! En kilde tel ubegrensa kunnskap og underholdning. Eg har ikke ord førr kor fint eg syns d e med bibliotek. Ofte når eg eg i byen og foreksempel må vent på nån eller ikke har nåkka spesielt å finn på, går eg på biblioteket. Det gjør eg i Bergen, i Trondheim når eg e der og heime på Mo om sommeran. eg finn bestandi ei bok eg har løst tel å les som eg kan lån eller et blad eg kan les der mens eg vent. I går oppdaga eg musikkavdelinga på biblioteket her i Bergen. Eg vart helt satt ut. Dem har så sinnsykt mye musikk der. Leste på en lapp at dem dessuten har meir på magasinet, et hemmelig rom i kjellern antar eg, for dem har ikke plass tel alt ute på hyllen. Eg begynt å bla i cd'an litt på måfå, førr når d e så masse bi man nesten litt satt ut. Kor ska man begynn? Eg fant litt forskjellig. Balkan Beat Box, som eg ikke har hørt før, men hørt om. Ei plate me Tungtvann eg ikke har. Gotan Projekt som eg ska ripp og brenn t ho mamma. Og tre Moloko-cd'a. Mens eg dreiv og bladde på M etter Moloko står plutselig Mr. Bungle me California framfor meg..
Det e en cd eg hørte på veldi mye på folkehøgskola, han eine eg bodde med hadde den, men ha glømt litt bort i ettertid. Eg måtte lån den også! No har eg hørt på den sekker fem-seks gang sia eg kom heim i går. Den e fantastisk! Mr. Bungle e et temmelig eksprimentellt band fra nord-California som starta i 1985. Det kanskje mest kjente band-medlemmet e Mike Patton som va/e me i Faith No More, Fantômas og Tomahawk. Eg hørt mye på Fath No More når eg va 13-16 (men så lånt ingeborg plata mi, hadd bærre ei sjøl, og eg har ikke sedd den igjen) og har vært veldi begeistra for stemmen hannes.
Eg e litt usekker på kossn eg ska beskriv musikken demmers, førr den e så forskjellig. California e litt som å gå igjennom en sydanes varm og klam storby med ulike by-dela; d e litt balkan, litt techno, litt tivoli, litt beach-romantikk, litt hip-hop elementa, mye rock, trash og overklasse, den e rolig i eine øyeblikket og tar av i neste og veldi mye fin Patton-vokal. Den e veldi amerikansk på en måte, ikke type overfladisk dobbelmoralsk selvgodhet, men os av amerikansk selvsikkerhet på den bra måten. Apropos (?) Patton, han kommer tel Bergen den 26. februar tel Borealis-festivalen og dit ska eg og Ann Sofie. Helt sekkert! Sekkert ikke helt gratis, men eg tvil ikke på at d kommer tel å vær verdt det!
Og moralen e? Eg ælsk biblioteket! (Æsj, d vart en klam slutt.. Kommer meir tel bake tel Mike Patton i slutten av februar..)
