De fleste nære vennene mine har returnert til sine respektive hjemland og kommer ikke tilbake hit til England. Før jul tenkte jeg ikke så mye over at de ikke kom til å komme tilbake til Leicester etter ferien, men når jeg kom tilbake så merket jeg hvor tomt det føles her nå. Det blir heller ikke noe bedre av at de vennene jeg har igjen her fortsatt er på ferie og jeg må sitte å jobbe med innleveringsoppgaver hele uka døgnet rundt. Men det er ingen unnskyldning for å synes synd i meg selv. Her må det jobbes, så får jeg heller belønne meg selv med litt sosialt samvær når oppgavene er ferdig innlevert..
Tror ikke det helt at det har gått opp for meg at jeg ikke lengre er i Norge. Det var merkelig å måtte snakke engelsk igjen. Når jeg dro hjem til jul var det rart å snakke norsk, og nå er det uvant å snakke engelsk igjen. Det går nok for over når jeg bare begynner å treffe folk igjen.
For å bøte på ensomhetsfølelsen og for å holde litt bedre kontakt med familie og venner hjemme i Norge har jeg bestemt meg for å gjenopplive denne bloggen. For dere som ikke har sett den før, var det et kjedsomhets-/prokrastineringsprosjekt når jeg bodde i Bergen. Det er nesten to år siden jeg har skrevet i den, og de gamle innleggene kan dere egentlig bare se bort i fra. Jeg var ung og dum da de ble laget..
Jeg har ambisjoner om å blogge litt om livet mitt her og kanskje legge ut litt bilder fra livet mitt i Leicester, noe lignende av Vaasa-bloggen fra i fjor (http://trejenterivasa.blogspot.com/).
Nå må jeg tilbake til pliktene. Skal skrive oppgave i faget Renewable Energy (Fornybar Energi) som skal inn på onsdag, og må også få unna litt klesvask og oppvask. Kanskje det blir tid til en liten tur på treningssenteret eller på kafé i kveld om jeg er effektiv..
Ps. Ang tittelen på innlegget, så er det et rim. Leicester uttales Lester. Så vet du det.
4 kommentarer:
Veldig bra, Ninja!
Når dagene blir lange og det føles jækla langt hjem.. Du har mobil og Facebook og mail og Skype, men noenganger kan det være fint for deg å ha en skikkelig fin dagbok: et personlig vindu med vakre gardiner gardiner og en dør med ens navn på hvor det står "Velkommen til meg". Og så kan jeg knakke på døra, og si "Hei, lille venn. så fint du har det!" ;-)
Ja, jeg tenker som så at en blogg er litt mer utdypende enn FBstaturoppdateringer, og man kan også være litt mer personlig. Jeg kommer ikke til å spre ordet om denne bloggen. Den er først og fremst for den nærmeste familien. Tante T fortalte at når vi blogget fra Finland brukte hun og mor på Mo og lese den sammen når hun var på besøk. Besteforeldre har jo ikke FB (foreløpig) så dette kan være en måte for de å holde seg litt oppdatert med hva som skjer..
Det er et stykke å reise fra Leichester til Mo i Rana, og det kan nok være dager da du føler at du er veldig langt hjemmefra, at du er alene og litt trist. "Hvem skal trøste Knyttet og hvem skal redde Joppe, da?" Men du er klok, sterk og verdensvant,Ninja, -så jeg uroer meg ikke. I et større bilde er vi alle temmelig alene. Alt er relativt: Selv om vi reiser med Voyagers fart (60.000km/t) vil det ta 80.000 år å sjekke ut om vi har noen naboer i vårt nærestliggende solsystem. Sjekk ut noen fasierende videoer her for å skjønne dimensjonene:
http://www.khanacademy.org/video/scale-of-distance-to-closest-stars?playlist=Cosmology%20and%20Astronomy
Men pappahjertet mitt sender deg tanker og kjærlighet langt fortere enn lyshastigheten, og i tillegg dette hjemmesnekra diktet:
"Når du i vide verden vanker,
og tenker ”skulle-ønske-at-jeg-var-hjemme-tanker”,
da må du ikke glemme at ”hjem” er inne i deg.
Og at du er på stadig vei til hjemmet som skal bli Deg.
Fyll ditt rom med hele deg og med din glede.
Da er du mere hjemme borte, fordi du er tilstede."
Kan du kort forklare oss dødelige om forholdet mellom "architecture" og "building design"? Jeg antar at ditt fag som energitekniker vil ligge tett opp til arkitektens, i utformingen av framtidige, energivennlige bygg. Kanskje du kan gi oss en kort innføring, et konsentrat av det du studerer nå og skriver om, eller en link?
Legg inn en kommentar